Naturen, landskapet har de sammen. Og likeledes mediet: Svart-hvitt fotografi og video. Siden drar de kunstneriske temperamentene i forskjellige retninger: Sonja Siltalas underfundige og lekne fotografier der mennesker på ulike måter integrerer med landskapet i Finnmark. Og Sigfrid Hernes’ både storslagne og omsorgsfullt intime framstilling av Stabbursdalens natur.
Sommerens utstilling i det store galleriet på Samisk senter for samtidskunst har landskapet som tema. De to kunstnerskapene – Sigfrid Hernes og Sonja Siltala – får en gedigen og sjenerøs presentasjon i denne utstillingen. Begge arbeider de med nordnorsk natur som utgangspunkt og sentral tematikk i sin kunst. Naturens nærvær i skandinavisk kunst er overveldende. Og visst er det en kunstnerisk utfordring å gå in i denne sjangeren og tilføre nye kvaliteter og oppdagelser.
Det er nettopp her som Siltala og Hernes inspirerer og suggererer i sine ulikeartede men distinkte og særpregede tonelag og stemningsleier. De bidrar begge med sin egen tydelige og gjennomarbeidede estetikk.
Her er Sonja Siltalas egensindige og ofte løssluppent iscenesatte fotografier. Kunstneren har en spesifikk idé om gestaltingen av et spesielt samspill mellom menneske og landskap, kropp og natur. Man står på hodet i snøen, man imiterer en stein, exempelvis, alltid for å iscenesette direkte foran kameraet og resultere i disse lystfylte og merkverdige fotografier.
Og her er Sigfrid Hernes storartede hommage til naturen, hennes intime og sjenerøse invitt til å delta i en særskilt ladet naturopplevelse formidlet av bilder, fotografier. Men samtidig prøver Hernes ulike veier, ulike språk i møtet med naturen. Hennes video fra Stabbursdalen, for eksempel, anvender både det fotografiske og det kartografiske for på ulike sett å forstå og avbilde naturen.
