Utstiller: Bente Geving.
Tilknytningen til og utforskningen av samisk kultur og nordlige landskaper er et dominerende tema i Bente Gevings kunst. Det er også sterkt tilstede i hennes seneste utstillingsprosjekt, Ringen – Fra Kirkenes til Kirkenes. Utstillingen er en installasjon bestående av fotografier, lydinnslag og objekter.
Utstillingens poetiske tittel Ringen kan forstås i både konkret og metaforisk forstand. Den referer til ringen Bente Geving fikk fra sin mor, Margit Ellinor, som hadde slektsbakgrunn fra samebygda Sandnes i Sør-Varanger. Den viser også til en rundreise i Sápmi som Bente Geving nylig har gjort sammen med sin nevø, Jonas. Kirkenes var utgangspunktet for reisen, og denne byen, der Geving selv er født, er et sted hun alltid vender tilbake til. Men en ring eller en sirkelbevegelse kan også ha symbolske betydninger i videre forstand. Den kan vise til selve livssyklusen og kosmos – helheten i tilværelsen. Sett i et slikt perspektiv blir ringen som vandrer fra mor til datter et bilde både på den nære relasjonen til fortiden og formødrene – til de som har vandret gjennom livet før oss. Samtidig rammer den også inn nåtidens relasjoner og framtidige generasjoner inn i en større kosmologisk enhet.
Den sirkulære historiefortellingen er et gjennomgående trekk i Bente Gevings montasjebaserte fotokunst. I tråd med samiske kosmologier strukturerer hun sine fortellinger som bevegelser i syklus. I analogi med fortellingene om den samiske bjørnejakten, blir alt ivaretatt og brukt for at nytt liv skal oppstå. Kunstneren lar bilder hun har gjort bruk av i tidligere serier ”våkne opp” på nye sammenhenger, sammen med nye bilder.
Ringen er også strukturert på denne måten. Utstillingen samler komponenter fra tidligere prosjekter. Geving har sammenstilt sine fotografier fra seriene Margit Ellinor og Anna, Inga og Ellen, der hun portretterer samiske mødre og formødre, med historiske fotografier som forteller om familiens liv og stedstilknytning. Men hun har også integrert lydopptak – morens egne fortellinger fra evakueringen av Finnmark og bestemoren og tantenes salmesang – og sine nye fotografiske arbeider, seriene Rosenhage og Kosmos. Mens Rosenhage framstår som en samling av blikk og øyeblikk knyttet til eget liv og opplevelsen av selv å være mor, setter bildekonstellasjonene i Kosmos sårbare liv inn i større sammenhenger, både i form av svimlende, sublime visjoner av sirkulære bevegelser i naturen – i nordlige landskap, snø, is, skyformasjoner og bleke fullmåner, og i nære fysiske omgivelser- for eksempel i den runde formen av en solstrime som tvinger seg fram i en dørsprekk.
Under sin nylige rundreise i Sápmi har kunstneren også samlet inn reinskinn etter dyr som har hatt en spesiell betydning for eierne av skinnene, dyr som de selv har slaktet. Disse er i utstillingen lagt i en sirkel som ved et ildsted – som en knippe fysisk, taktile minner. De som besøker utstillingen inviteres til å sette seg på skinnene og lytte til lydinnslagene.
Bente Geving bor og arbeider i Enebakk utenfor Oslo. Hun etablerte seg som kunstner i begynnelsen av 1980-tallet, ikke lenge etter den begynnende kulturelle og politiske revitaliseringen i kjølvannet av 1970-tallets demonstrasjoner av utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget. Hun har i sin kunst blant annet vært opptatt av hvordan språklig undertrykking og fornorskning skapte et generasjonsbetinget skille i hennes egen familie. Hun har en nær forbindelse til filmmediet, og begynte fra slutten av 1980- og utover 1990-tallet, da hun var bosatt i Berlin, å sette sine fotografier sammen på filmatisk vis som frekvenser. Motivmessig kobler hun slik sammen ting og steder som ved første blikk ikke ser ut til å ha noen egentlig forbindelse. Men på som samme måte som i filmens montasjer skaper disse konstellasjonene på subtilt og poetisk vis nye sammenhenger. For som utstillingen Ringen så tydelig viser: Alt står i sammenheng – alt har en forbindelse.
Sigrid Lien
