Videoprosjektene av Susan Hiller – undersøker truede og revitaliserte språk.
Susan Hillers filmer Lost and Found (2017) og The Last Silent Movie (2009) – er komposisjoner av menneskerøster som taler utdødde, truede og revitaliserte språk. I begge videoene får vi høre og møte disse røstene som tiltaler oss på forskjellige måter. Noen synger; andre forteller historier, resiterer lister av ord, formidler hukommelser, eller leser opp værvarsel eller diskuterer problem med bilen.
Flere av anekdotene, sangene, argumentene eller minnene som disse mennesker deler med oss handler om språket selv, iblant fulgt av en sterk følelse av sorg,
med direkte eller indirekte referanser til kolonialismen eller moderniseringsprosesser hvilke har bidratt til språkenes dagsaktuelle tilstand og situasjon.
Gjennom begge filmene følger en vibrerende oscillograflinje, som forestiller de unike lyder som de individuelle røstene oppnår når de taler til oss, en slags framstilling av tale erfaring,
av det muntlige ordet når det klinger i, og gjennom den menneskelige kroppen – en påtagelig menneskelig og universell erfaring, uansett avstand i tid, geografi eller på grunn av personlige omstendigheter.
Susan Hiller (født 1940, Tallahassee, Florida, bor og har sitt virke i London) – er en inflytelsesrik pionér innen videokunst og multimedia installasjoner.
Hun er mest kjent for arbeider som kombinerer konseptkunstens systematiserende og arkiverende tendenser, med et spesielt fokus på psykologisk ladede tema, alt i fra krigsminnemonumenter til paranormale fenomener.
Videoene presenteres parallelt med Sissel M Berghs separatutstilling Okside rïhpesieh.
